Til å være såpass troende som jeg er, har religion aldri føltes som svaret jeg jakter på her i livet. Så langt tilbake som jeg kan huske, har jeg alltid lurt på hva som er den dypeste sannheten – forbi det øyet kan se. Men det var først i tidlig 20-årene at jeg kom over et samlet sett med filosofiske rammeverk og praksiser som føltes rett for meg. Det traff kjernen av mine eksistensielle spørsmål, og praktiseres på en måte som jeg finner nyktern og lite påtrengende.

Esoterisk visdom er en måte å forstå seg selv og verden på. Det er en individuell praksis som baserer seg på mental utvikling gjennom egne erfaringer, fokus på bevissthet og symbolikk. Det er altså ikke en religion, eller et livssyn – det er en måte å møte seg selv på, slik at man skape et trygt rom i seg selv, med den hensikt om å utforsk eget sjelelivet.

Vend blikket innover

Esoterisme består av flere retninger og tradisjoner, hvor de mest kjente er bl.a. hermetisme, alkymi, kabbala og gnostisisme. Selv om disse har hver sin opprinnelse, har dem likevel noen grunnleggende kjerneideer tilfelles:

Det handler altså ikke om blind tro på noe utenfor oss selv, men å utforske, stille spørsmål, og oppdage det som allerede eksisterer i oss. Kanskje (?) handler ikke den dypeste visdommen om å lære noe nytt, men å finne det stille stedet i oss selv hvor vi får muligheten til å forstå den kunnskapen vi allerede bærer på.


Posted in

Legg igjen en kommentar