Har du opplevd å være i en sosial setting – med kollegaer på møterommet, venninner på lunsj, puben med gutta, på vors med en håndfull mennesker du aldri har møtt før – hvor det er et menneske du rett og slett ikka kan fordra? Noe med måten de ter seg på, hvordan hun slenger på håret hver gang hun serverer en kommentar, tonen han bruker i kameratslige diskusjoner som får hele karen til å fremstå som en klysete bedreviter, måten hun hever haka og smiler selvsikker hver gang hun får et kompliment. Hva er det med disse menneskene som trigger oss så inderlig mye, at vi kjenner irritajsonen bre seg i kroppen vår, og stjeler alt fokus vekk fra et øyeblikk som ellers kunne vært så fint ?

Carl Gustav Jung

“Everything that irritates us about others can lead us to an understanding of ourselves.”

Carl Gustav Jung er psykiateren bak teorien om at vi speiler oss i andre mennesker – og at vår reaksjon heller avslører sider med oss selv, enn den andre. For å kunne forstå denne påstanden mer helhetlig, må vi ta et lite steg tilbake.

I følge Jung består mennesket av blant annet: ego – som er alt vi identifiserer som oss – altså «meg»-et. Deretter har vi det personlige ubevisste – som er de sidene med oss selv som vi ikke vil vedkjenne oss. Det kan være alt fra sider som vekker skamfølelse, hovmod, sinne, sjalusi eller omså en følelse av svakhet. Summen av de delene vi ikke vedkjenner oss, kalte Jung for skyggen. Denne skyggen projiseres ofte over på andre mennesker, og blir selve mekanismen bak fenomenet speiling.

Speiling

Med speiling mener man ikke at andre mennesker er deg, men at de aktiverer noe i deg.

Første tegn på speiling er at et vedkommende vekker en emosjonell rekasjon i deg. Reaksjonen oppleves ofte sterkere enn situasjonen objektivt skulle tilsi. Den overdrevne reaksjonen er da et tegn på at du projiserer dine skygge-sider over på den andre. Projeksjon er i utgangspunktet en psykologisk forsvarsmekanisme, og betyr at vi «ubevisst tillegger andre mennesker følelser, egenskaper eller impulser som egentlig finnes i oss selv«. Dette skjer når vi havner i situasjoner hvor det oppstår en impuls i oss selv, som vi ikke identifiserer oss med. Impulsen føles, og er, ekte – men ettersom vi ikke tar eieskap til den selv, legger vi den over på det andre vedkommende. Ettersom våre projeksjoner er tett knyttet til skyggen vår (altså de ubevisste delene av oss), blir de en gylden mulighet for selvanalyse – og gir oss dypere forståelse for hvem vi er.

Sterke reaksjoner i møte med andre kan brukes som et middel for selvanalyse – og gir god forståelse for hva du mangler å integrere i deg selv – også kalt skyggen din. På denne måten bruker vi andre mennesker som psykologiske speil. Vi avslører da mer om hvem vi er, enn hvem de er.

Integrasjon

Integrasjon er prosessen hvor en ubevisst del av deg blir bevisst – og får plass i personligheten din på en sunn måte.

I følge Jung er ikke bare målet å oppdage skyggen, men å integrere den. For å integrere skyggen, må man erkjenne sine egenskaper på godt og vondt – og ta ansvar for hvordan disse påvirker våre reaksjonsmønstre. Målet er ikke å bli perfekt, men hel og autentisk.

Integrasjonsprosessen består av tre deler. Den første er hvor vi blir bevisst på våre impulser og egenskaper (sinne, sjalusi, kontrollbehov etc). Den andr er hvor vi tar eierskap til disse. Det betyr ikke at andre mennesker er feilfrie og all skyld er vår, men at vi stiller oss åpen for å se og ta ansvar for vår del av lasten. Den siste delen av integrasjonsprosessen er hvor vi lærer oss å regulere skyggesiden, og uttrykke den på en moden måte

Integrasjon er å gjøre det ubevisste bevisst – og lære å leve med det som en del av deg selv, uten å bli styrt av det.