Sensualitet = samtykke ?

I en tid hvor mennesker enkelt kan gjøre seg synlige på sosiale medier (SoMe), skape seg en plattform, uttrykke sine meninger og illustrere en virtuell versjon av seg selv – har også debatten rundt kropp, sensualitet og grenser blitt viktigere. SoMe har gjort at privatpersoners uttrykk blir offentlig, og at man enkelt kan bli gjenstand for andres hat, meninger, reaksjoner, overreaksjoner og projeksjoner.

Sensualitet og samtykke: respekt i den digitale tidsalderen

En problemstilling som stadig dukker opp er spørsmålet om at: har det synonym betydning at når et menneske uttrykker sin sensualitet offentlig, har andre friere tilgang til vedkommendes kropp ?  Min personlige erfaring viser et stort sprik mellom det jeg anser som «sunn fornuft» og mer motstridende holdninger – som avslører dårlig moralske verdier i samfunnet vårt.

Hvor går grensen mellom det å observere et menneske og å føle råderett over dem?

Mange hevder at sensuelle bilder, utfordrende klær eller erotiske uttrykk naturlig vil føre til seksuell oppmerksomhet.  Det i seg selv er ikke spesielt kontroversielt. Tiltrekning er menneskelig. Erotiske uttrykk har alltid vekket følelser, fascinasjon og begjær. Problemet oppstår når tiltrekning begynner å brukes som en begrunnelse for grenseløshet. For det finnes en vesentlig forskjell mellom: 1) å oppleve et menneske som attraktivt, og 2) behandle et menneske som om deres grenser automatisk er opphevet.   Den første er menneskelig, mens den andre er et spørsmål om respekt ovenfor andre vedkommende.

En person kan uttrykke sensualitet uten å invitere fremmede inn i seksuelle samtaler. Et menneske kan være kroppslig uttrykksfull, attraktiv, estetisk eller erotisk – uten at dette automatisk betyr: du har tilgang til meg, du kan snakke til meg hvordan du vil, mine grenser gjelder ikke lengre.  Likevel ser man ofte at ansvaret flyttes over på den som uttrykker seg. Spesielt kvinner har gjennom historien fått høre: du sender signaler, du burde forstå hvordan menn reagerer, hva forventet du ?  Denne tankegangen antyder at respekt ikke er grunnleggende i mellommenneskelige relasjoner, men noe man må gjøre seg fortjent til gjennom å te seg på en bestemt måte, oppføre seg slik andre forventer og begrense seg selv i sitt naturlige uttrykk.

Hvis et menneske må være tildekket nok, stille nok, forsiktig nok eller usynlig nok for å bli møtt med respekt – da er ikke respekt lenger en verdi, men derimot en belønning for tilpasning.

Komplekst debattema

Samtidig er denne debatten mer kompleks enn mange ønsker å innrømme. For sensualitet er kraftfullt. Det påvirker mennesker emosjonelt, biologisk og psykologisk. Erotiske uttrykk har alltid vært en del av menneskets natur, og det er heller ikke noe nytt fenomen skapt av sosiale medier. Tvert imot har erotikk og sensualitet eksistert som kunstnerisk og kulturelt språk gjennom store deler av menneskets historie. Fra poesi, til erotiske refleksjonene og moderne kunstuttrykk, har alle brukt sensualitet som et språk for frihet, identitet, femininitet, livskraft og menneskelig natur. Erotikk i kunst handler sjeldent om tilgjengelighet, men om uttrykk.

Menneskekroppen har alltid vært et symbol på noe større. Skjønnhet. Sårbarhet. Liv. Vitalitet. Nytelse. Skapelse. Makt. Menneskelighet.  Kanskje er det nettopp derfor temaet skaper så sterke reaksjoner. Fordi sensualitet berører noe dypt i mennesket – både biologisk, psykologisk og kulturelt. 

Samme argument brukes derimot også for å understreke at skillet mellom sensualitet og samtykke er – og forblir enormt viktig. Et modent samfunn må kunne skille mellom: 1) å føle tiltrekning, og 2) å tro at tiltrekning gir åpen tilgang.  Det er erotikk vs. eierskap. Begjær vs. respekt.

For sensualitet opphever ikke menneskets verdi. Tvert imot gjør det det motsatte: det minner oss på hvor menneskelige vi er – og friheten til å kunne være.

Andre Mennesker Som Psykologiske Speil

Visste du at det som irriterer deg med andre, forteller noe om deg selv?

Har du opplevd å være i en sosial setting – med kollegaer på møterommet, venninner på lunsj, puben med gutta, på vors med en håndfull mennesker du aldri har møtt før – hvor det er et menneske du rett og slett ikka kan fordra? Noe med måten de ter seg på, hvordan hun slenger på håret hver gang hun serverer en kommentar, tonen han bruker i kameratslige diskusjoner som får hele karen til å fremstå som en klysete bedreviter, måten hun hever haka og smiler selvsikker hver gang hun får et kompliment. Hva er det med disse menneskene som trigger oss så inderlig mye, at vi kjenner irritasjonen bre seg i kroppen vår, og stjeler alt fokus vekk fra et øyeblikk som ellers kunne vært så fint?

Carl Gustav Jung

“Everything that irritates us about others can lead us to an understanding of ourselves.”

Carl Gustav Jung er psykiateren bak teorien om at vi speiler oss i andre mennesker – og at vår reaksjon heller avslører sider med oss selv, enn den andre. For å kunne forstå denne påstanden mer helhetlig, må vi ta et lite steg tilbake.

Ifølge Jung består mennesket av blant annet: ego – som er alt vi identifiserer som oss – altså «meg»-et. Deretter har vi det personlige ubevisste – som er de sidene med oss selv som vi ikke vil vedkjenne oss. Det kan være alt fra sider som vekker skamfølelse, hovmod, sinne, sjalusi eller omså en følelse av svakhet. Summen av de delene vi ikke vedkjenner oss, kalte Jung for skyggen. Denne skyggen projiseres ofte over på andre mennesker, og blir selve mekanismen bak fenomenet speiling.

Speiling

Med speiling mener man ikke at andre mennesker er deg, men at de aktiverer noe i deg.

Første tegn på speiling er at et vedkommende vekker en emosjonell rekasjon i deg. Reaksjonen oppleves ofte sterkere enn situasjonen objektivt skulle tilsi. Den overdrevne reaksjonen er da et tegn på at du projiserer dine skygge-sider over på den andre. Projeksjon er i utgangspunktet en psykologisk forsvarsmekanisme, og betyr at vi «ubevisst tillegger andre mennesker følelser, egenskaper eller impulser som egentlig finnes i oss selv«. Dette skjer når vi havner i situasjoner hvor det oppstår en impuls i oss selv, som vi ikke identifiserer oss med. Impulsen føles, og er, ekte – men ettersom vi ikke tar eieskap til den selv, legger vi den over på det andre vedkommende. Ettersom våre projeksjoner er tett knyttet til skyggen vår (altså de ubevisste delene av oss), blir de en gylden mulighet for selvanalyse – og gir oss dypere forståelse for hvem vi er.

Sterke reaksjoner i møte med andre kan brukes som et middel for selvanalyse – og gir god forståelse for hva du mangler å integrere i deg selv – også kalt skyggen din. På denne måten bruker vi andre mennesker som psykologiske speil. Vi avslører da mer om hvem vi er, enn hvem de er.

Integrasjon

Integrasjon er prosessen hvor en ubevisst del av deg blir bevisst – og får plass i personligheten din på en sunn måte.

I følge Jung er ikke bare målet å oppdage skyggen, men å integrere den. For å integrere skyggen, må man erkjenne sine egenskaper på godt og vondt – og ta ansvar for hvordan disse påvirker våre reaksjonsmønstre. Målet er ikke å bli perfekt, men hel og autentisk.

Integrasjonsprosessen består av tre deler. Den første er hvor vi blir bevisst på våre impulser og egenskaper (sinne, sjalusi, kontrollbehov etc). Den andr er hvor vi tar eierskap til disse. Det betyr ikke at andre mennesker er feilfrie og all skyld er vår, men at vi stiller oss åpen for å se og ta ansvar for vår del av lasten. Den siste delen av integrasjonsprosessen er hvor vi lærer oss å regulere skyggesiden, og uttrykke den på en moden måte.

Integrasjon er å gjøre det ubevisste bevisst – og lære seg å leve med det som en del av deg selv, uten å bli styrt av det.

Bli Bevisst På Matrixen

Begrepet Matrixen symboliserer det usynlige systemet som former hvordan vi oppfatter virkeligheten. Det handler ikke om en faktisk simulert verden, men om de mentale, energetiske og kulturelle strukturene som påvirker hvordan vi tenker, føler og handler. Begrepet har negative konnotasjoner fordi det representerer den delen av samfunnet som holder oss fanget i autopilot. Konsekvensen av å være fanget i “systemet”, er at vi mister kontakten med sjelen, kobler oss fra naturen, og reduserer vår evne fri tanke.

Begrepet kan forstås utfra ulike perspektiver:

• Psykologisk handler det om å reagere uten å tenke, følge gamle vaner elelr styres av frykt
• Sosialt omhandler det påvirkning fra systemer – som skole, jobb, reklame, samfunn
• Filosofisk viser det til at hjernen vår filtrerer virkeligheten, og at våre antagelser former opplevelsen av omverden
• Den moderne Matrixen handler om hvordan digital påvirkning øker, og hvordan informasjonssystemer former tankene våre

Hvordan Våkne Fra Matrixen

Å bryte ut av matrixen er å gjenkoble med sitt indre kompass.

Å våkne fra Matrixen betyr å se klart, tenke selv og leve autentisk. Det overordnede målet er å bli mer bevisst. Gjennom bevisstheten tar du kontroll over din historie, i stedet for å leve på autopilot utfra de påvirkningene samfunnet har hatt på deg. Konkrete tips for å komme ut av Matrixen – og bli tilstede i deg selv, er:

• Begynn å observere deg selv
• Bli bevisst på egne reaksjonsmønstre
• Tre ut av autopiloten
• Bli bevisst på samfunnets påvirkning
• Ta valg basert på egne ønsker
• Lær å kjenne ditt eget følelsesliv
• Gi slipp på dine gamle identiteter
• Ta bevisste valg utfra din autentiske sjel – ikke ego

Disse grepene vil lære deg å bli kjent med deg selv, bidra til selvutvikling – og for mange blir dette starten på en spirituell oppvåkning. Husk at gjennom gjentagende øvelse blir man mer bevisst, fri og selvstyrt – både mentalt, følelsesmessig og spirituelt.

Å våkne fra Matrixen handler om å bli bevisst på egne mønstre og systemets påvirkning, slik at du kan leve mer autentisk og ta valg utfra deg selv – ikke autopilot. Gjennom selvinnsikt og bevisste valg blir du gradvis friere, mer tilstede og selvstyrt.

Hva Er Esoterisk Visdom ?

Til å være såpass troende som jeg er, har religion aldri føltes som svaret jeg jakter på her i livet. Så langt tilbake som jeg kan huske, har jeg alltid lurt på hva som er den dypeste sannheten – forbi det øyet kan se. Men det var først i tidlig 20-årene at jeg kom over et samlet sett med filosofiske rammeverk og praksiser som føltes rett for meg. Det traff kjernen av mine eksistensielle spørsmål, og praktiseres på en måte som jeg finner nøktern og lite påtrengende.

Esoterisk visdom er en måte å forstå seg selv og verden på. Det er en individuell praksis som baserer seg på mental utvikling gjennom egne erfaringer, fokus på bevissthet og symbolikk. Det er altså ikke en religion, eller et livssyn – det er en måte å møte seg selv på, slik at man skape et trygt rom i seg selv, med den hensikt om å utforsk eget sjeleliv.

Esoterisk visdom er en samlebetegnelse på tradisjoner og praksiser som alle bygger på den samme grunnleggende forståelsen om at: ekte innsikt oppstår gjennom erfaring, bevissthet og indre oppdagelser – ikke gjennom èn ytre, absolutt sannhet.

Det handler altså ikke om blind tro på noe utenfor oss selv, men å utforske, stille spørsmål, og oppdage det som allerede eksisterer i oss. Kanskje (?) handler ikke den dypeste visdommen om å lære noe nytt, men å finne det stille stedet i oss selv hvor vi får muligheten til å forstå den kunnskapen vi allerede bærer på.

Vend Blikket Innover

Esoterisme bygger på ideen om at virkeligheten har flere lag – og at disse blir tilgjengelig for oss gjennom indre arbeid og forståelse av symboler, livserfaring og utvidet bevissthet. I stedet for å forstå og forklare verden fra utsiden, skifter vi bevisst til verdier som kommer fra innsiden. På denne måten gir vi oss selv et stabilt utgangspunkt for å utforske energier og dypere mening. Det er nå vi åpner oss for kunnskap som ikke nødvendigvis kan sees eller måles, men som er skapt gjennom personlig erfaring.

Esoterisme består av flere retninger og tradisjoner, hvor de mest kjente er bl.a. hermetisme, alkymi, kabbala og gnostisisme. Selv om disse har hver sin opprinnelse, har dem likevel noen grunnleggende kjerneideer tilfelles:

• Alt er forbundet
• Virkeligheten har dypere lag, som er skjult for hva øyet kan se
• Bevissthet kan utvikles
• Symboler, myter og arketypiske bilder bærer kunnskap
• Det finnes en forbindelse mellom det indre og det ytre – og våre indre mønstre former vår ytre opplevelse
• Transformasjon begynner i det indre

Reisen innover er alltid begynnelsen på noe større.